FAQ

Frequently Asked Questions eller Frequently Answered Questions om fallsikring og arbeid i høyden
Arbeid i høyden er arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til lavere nivå. Det kan for eksempel være arbeid i stillas, lift, på tak, i tau og i stige. Krav til å sikre arbeidsplattformen inntrer når det er to meter til lavere nivå eller høyere. Da er det krav fra forskrift om utførelse av arbeid og arbeidsplassforskriften.
PVU står for Personlig Verneutstyr. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne bruker personlig verneutstyr når sikkerheten, helsen og velferden ikke kan vernes på annen måte. Fallsikringsutstyr regnes som personlig verneutstyr og faller inn under kravene om vern av arbeidstakere ved særskilte forholdsregler på arbeidsplassen.
I enhver situasjon hvor det er mulighet for fall til lavere nivå, skal det vurderes om det er nødvendig med bruk av fallsikringsutstyr. Er det fare for fall på 2 meter eller mer skal fallsikringsutstyr benyttes. I noen situasjoner kan det være nødvendig med fallsikringsutstyr selv med fare for fall på under 2 meter.
Man kan kanskje si at det ikke er påbudt med bruk av fallsikringsutstyr. Men arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har en trygg arbeidshverdag og har riktig verneutstyr. En risikovurdering av arbeidet kan konkludere med at det er nødvendig med bruk av fallsikringsutstyr. Arbeidsgiver skal i så fall sørge for at du får slikt utstyr, samt at du får opplæring og øvelse i å bruke det. Er det fare for fall på 2 meter eller mer skal fallsikringsutstyr benyttes.
Arbeidsgiver skal, før PVU tas i bruk, informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige utstyret beskytter mot og sørge for at det gis tilstrekkelig og forståelig informasjon om bruk av det. Arbeidsgiver er ansvarlig for at nødvendig opplæring og øvelse i korrekt bruk av PVU blir gitt til arbeidstaker.
En kompetent person er en som er kvalifisert, opplært og godkjent til å utføre periodisk kontroll på fallsikringsutstyr.

Vårt kurs Sakkyndig fallsikring gir godkjent kompetanse til å utføre periodisk kontroll av fallsikringsutstyr.

Kurset Sakkyndig fallsikring er for deg som ønsker kompetanse til å ivareta arbeidsgivers forpliktelser knyttet til EN 365. Denne standarden setter krav til utførelsen av periodisk kontroll av personlig verneutstyr, herunder fallsikringsutstyr.
Kontakt informasjon til AAK Safety AS finner du her på siden.
Generell kontakt ved å benytte linken i bunnen av siden "kontakt oss"

Evenetuelt kan du kontakte den enkelte ansatte i AAK safety, ved å klikke inn på "om oss" og så velge "Ansatte i AAK Safety AS".
I henhold til EN 365 skal fallsikringsutstyr kontrolleres minst hver 12. måned av en kompetent person.
Alt fallsikringsutstyr skal være sporbart, og av den grunn må det ha en merking. Denne merkingen har blant annet en produksjonsdato.
Brukerveiledningen som skal følge PVU-et skal si noe om holdbarhetstiden for PVU-et eller dets komponenter.
Produsentens brukerveiledning, som følger utstyret, gir rammene for når fallsikringsutstyr skal kasseres. Slitasje, nedsatt funksjon, deformasjon, korrosjon, alder, kutt/rift kan være noen grunner til at fallsikringsutstyr skal kasseres.
For å sikre at utstyret har de egenskapene vi forventer gjennom hele levetiden, er det viktig med gode rammer rundt bruken. Disse rammene består av regelmessige kontroller, nødvendig vedlikehold og riktig oppbevaring. For å sikre at alt utstyret blir fulgt opp på denne måten, følger vi produsentens brukerveiledning.
Meld deg på via vår kurskalender, eller ta kontakt med oss direkte for en veiledende samtale.
Rengjøring av utstyr vil være med på å forlenge levetiden for utstyret. Hva som kan og ikke kan vaskes er det brukerveiledning som legger føringer på.
Som en generell regel så kan mykt utstyr vaskes i maskin på 40ºC. Mild såpe kan brukes, men husk at polyester ikke tåler basisk miljø! Det harde utstyret blåses eller skylles rent.
Tenk vin: tørt, mørkt og kjølig. Vær særlig påpasselig ved transport og forsendelser.
Vi anbefaler å bruke egnede sekker eller kasser for å oppbevare fallsikringsutstyret, dette kan gi mindre påvirkning av UV-stråling, kjemikalier, skarpe kanter, ol., og man har bedre oversikt over hvor alt er til en hver tid.
Men husk at man aldri skal legge fallsikringsutstyr i oppbevaringssekker eller kasser i fuktig tilstand. Dette kan føre til at de myke komponentene får fuktskader (råte) og til at de harde korroderer. Tørk først, pakk etterpå!
Det er flere forskrifter som er relevant opp mot arbeid i høyden. Men de viktigste er forskrift 1355 (best nr. 701) om organisering, ledelse og medvirkning, forskrift 1356 (best nr. 702) «arbeidsplassforskriften» og forskrift 1357 (best nr.703) om utførelse av arbeid. Alle disse tre forskriftene retter seg både mot arbeidsgiver og arbeidstaker.
Formålet med forskrift 1355 er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger. Den gir krav til risikoanalyser. Forskriften sier også noe om forpliktelser arbeidsgivere har ved implementering av PVU.
Forskrift 1357 gir føringer på utførelse av arbeid og at bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse. Arbeid i høyden har et eget kapittel.
CE-merket (CE = Communauté Européenne) finnes på en rekke ulike produkter, på alt fra leketøy til maskiner, medisinsk utstyr, byggevarer og fallsikringsutstyr. Det betyr at produktet anses å oppfylle krav fra myndighetene som er gitt i direktiv eller forordning.
På alt kategori III utstyr, utstyr som beskytter mot livstruende og dødelige farer, skal det stå et firesifret nummer etter CE-merket. Dette nummeret identifiserer det tekniske kontrollorganet som har sertifisert produksjonen og kvalitetssystemet til produsenten (Eksempel CE0120).

Et teknisk kontrollorgan (TKO) har til oppgave å følge opp at forskriftenes og standardenes krav til produkter og komponenter oppfylles. De utfører en typeprøving av produktet. For kategori III (blant annet fallsikringsutstyr) skal det også gjennomføres regelmessige kontroller av produksjonen. Et TKO blir utpekt og godkjent av myndighetene i sine respektive land.
EN 397 er standarden for industrihjelm.
EN 50365 er en standard for hjelmer som har 1000Vac beskyttelse.
Hjelmer som har standarden EN 50365 har 1000Vac beskyttelse.
KASK ZENITH er eksempel på en hjelm som har denne standarden.
Man må ikke merke fallsikringsutstyret med «årets farge» tilsvarende løfteutstyr, men man skal gjennomføre kontroll minst hver 12. måned og kunne dokumentere at dette har blitt gjort. Man kan selvfølgelig velge internt å merke fallsikringsutstyret med «årets farge» som løfteutstyr.
Når AAK Safety gjennomføre kontroll hos kunde så merker vi de produktene som er mulig med en merkelapp som viser neste kontroll, i tillegg til at vi tar oss av all dokumentasjonen.
Levetid på fallsikringsutstyr bestemmes helt og holdent av produsent.
Levetiden på et produkt er angitt i brukerveiledningen som er vedlagt fra produsent. Verken forhandler, distributør, kontrollør eller kunde kan overstyre retningslinjer satt av produsent.
De fleste fallsikringsprodukter har nå fått fastsatt en levetid på inntil 10 år fra produksjonsdato. Noen metallprodukter har ikke fastsatt levetid – de vurderes og eventuelt kasseres ved periodisk kontroll.
Brukerveiledningen til fallsikringsutstyret sier noe om styrkekravet til forankringspunktet. De fleste produsenter skriver at forankringspunktet bør tåle 12 eller 15 kN og være en solid del av en bærende konstruksjon. Alternativt kan forankringer godkjent i henhold til EN 795 benyttes.
EN 795 handler ikke om festepunkt og krav til disse, men forankringsanordninger. Med forankringsanordninger menes utstyr som festes til struktur. Når vi kjøper dette utstyret og EN 795 står i brukerveiledning, så er dette godkjent utstyr. Slynger og tripoder er eksempel på dette.
I forskrift om utførelse av arbeid (bestillingsnummer 703) og kapittel 17 som omhandler arbeid i høyden, står det i § 17-24; Bruk av tau til adkomst, arbeid og redning;
e) Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte. Man kan også referer til §17-1 Risikovurdering og krav til arbeid i høyden;
i) utstyr sikres for å hindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer. I samme kapittel §10-12; Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslynging av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.
Det står ingen steder i forskrifter eller lover konkret at man skal være to tilstede ved arbeid i høyden. Det blir i så fall et internt krav.
Men det står at arbeidsgiver skal sikre at det til enhver tid er en forsvarlig redningsberedskap for alle som beveger seg i høyden sikret med fallsikringsutstyr. Måten dette løses på skal ha samsvar med konklusjonene i risikokartlegging og -vurdering som ligger til grunn for arbeidet. En evt. redning av en bevisstløs person må kunne iverksettes umiddelbart.
Umiddelbar respons er avhengig av at fallsikringsbrukeren blir observert, og at personell med nødvendig kompetanse og utstyr befinner seg i umiddelbar nærhet. Redning handler om kompetanse og responstid, og det er ikke sikkert at dette nødvendigvis er løst selv om man har to personer på arbeidsstedet. Det som er helt sikkert er at det i hvert fall ikke kan oppnås dersom man jobber alene uten oppsyn.
Arbeidsgiver skal før personlig verneutstyr tas i bruk blant annet informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige verneutstyret beskytter mot og sørge for at det gis tilstrekkelig og forståelig informasjon om bruken av det.
Det er arbeidsgivers ansvar å gi nødvendig opplæring og øvelse i korrekt bruk av PVU til arbeidstakeren. Hvor omfattende denne opplæringen skal være er avhengig av hvilke arbeidsoperasjoner som skal utføres.
Nei, det kan man ikke.
Nei, en fritids- (sports-) sele er godkjent etter andre standarder enn hva en fallsikrings- og arbeidsseler er. Testkrav, krav til ergonomi ol. er «strengere» på arbeidsselene.
Smartline produsert etter 2017 er ikke plombert. Hovedgrunnen er at man lettere skal kunne tørke og inspisere den. En godkjent kontrollør vi se om evakueringssettet har blitt brukt eller ikke, ut fra tauets tilstand.
Det er viktig å påpeke at dette er et evakueringssett som er godkjent, i henhold til EN 341 D, som et nedfiringsutstyr til redning for engangsbruk. Brukerveiledning (og inspeksjonsmanual) ligger på vår hjemmeside
Mye utstyr på selen fører ofte til uønsket belastning på kroppen, samt at selen ikke fungerer etter hensikten. Det er brukerveiledningen som setter begrensninger, men generelt så kan utstyrsløkkene belastes med 5 kg hver.
Som en anbefaling så kan verktøy lettere enn 2 kg sikres til kroppen med verktøybelte eller bag ved arbeidsutførelse, mens det er mer hensiktsmessig å heise utstyr/verktøy som er tyngre enn 2 kg.
En kompetent person kan kappe tauet og merke det opp igjen med riktig lengde, dette skal loggføres.
Samsvarserklæringen er produsentens erklæring om at kravene i forskrift og eventuelle standarder er oppfylt for det aktuelle produktet og for at det PVU som selges er i samsvar med det som er typeprøvet.
Samsvarserklæringen skal alltid være tilgjengelig hos produsenten.
I forbindelse med standardisering av krav til fallsikringsutstyr ble alt utstyret delt inn i tre klasser etter hvilken type belastning det vil bli utsatt for ved normal bruk.
Disse verneklassene er 1) Aktive system som har som formål å hindre fall, gi støtte og posisjonere, 2) Passive system (oppfanging) som har til hensikt å fange opp fall og 3) Redningssystem som skal forflytte skadet person og eventuelt en redningsmann.
Produsenten skal sørge for at PVU som de bringer i omsetning er tilstrekkelig merket med blant annet et type-, parti- eller serienummer. PVU et skal følges av en bruksanvisning på et språk som sluttbruker lett kan forstå. Produsenten skal levere EU- samsvarserklæringen sammen med PVU-et eller i bruksanvisningen. Anbefalingen om inspeksjons- og brukslogg er hentet fra standard NS-EN 365. Produsenten skal anbefale at eieren av utstyret skal opprette og vedlikeholde en logg for utstyret som er kjøpt inn. Det er eieren som er ansvarlig for at dette gjøres. For å forenkle denne jobben har AAK Safety valgt å inkludere en inspeksjons- og brukslogg i alle sine egenproduserte brukerveiledninger.
Denne loggen er utfylt med detaljer som firma, bruker, serienummer, godkjenning og merking. I tillegg inneholder den anmerkninger om produksjonsdato, når produktet er pakket og kontrollert ved forsendelse fra AAK Safety AS og har et felt hvor bruker kan føre på første gangs bruk av produktet. For komplette sett er det bare ført opp ett nummer – vanligvis på tauet – fordi disse blir behandlet som ett produkt. Eierne av utstyret kan selv velge å føre opp numrene på alt utstyret dersom de mener dette er mer oversiktlig. For å sikre at utstyret har de egenskapene vi forventer gjennom hele levetiden, er det viktig med gode rammer rundt bruken. Disse rammene består av regelmessige kontroller, nødvendig vedlikehold og riktig oppbevaring. For å sikre at alt utstyret blir fulgt opp på denne måten, følger man produsentens brukerveiledning og fører individuelle loggskjema for de ulike komponentene eller utstyrssettene. På loggskjemaet for utstyret føres alle periodiske kontroller og annet av betydning.
Arbeidsgiver er ansvarlig for at slike rammer finnes og til enhver tid blir fulgt opp.
Ja, det gjør vi. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Riktig bruk av personlig verneutstyr; godkjent kroppsele, godkjent sikringssystem – aktiv og passiv, godkjent hjelm, godkjente stolpesko, hansker, vernesko. Årlig kontroll av både personlig verneutstyr og strekkutstyr. Tilstrekkelig opplæring av uerfarne arbeidstakere, informasjon om endringer. Gjennomføre egenkontroll av stolpe, barduner og strevere.
Listen er ikke fullstendig.
Ja, man skal ha en opplæring før bruk av taumoped.
Bruk av taumoped til atkomst og sikring ved utførelse av arbeid er i utgangspunktet å betrakte som arbeid i tau og vil dermed være regulert av bestemmelser gitt i Forskrift om utførelse av arbeid.
Hvilken dokumentert erfaring eventuelle kursdeltagere har med arbeid i tau, vil avgjøre hvor omfattende denne opplæringen vil være. Det vil normalt være en variasjon fra en til tre dager.
Alt fallsikringsutstyr skal kontrolleres av en kompetent person minimum hver tolvte måned iht. NS-EN 365. Dette er for å sikre at alt utstyr blir gjenstand for et minimum av kvalifiserte kontroller i løpet av sin levetid, og at uegnet utstyr blir tatt ut av bruk.
Produsenten av utstyret kan i brukerveiledningen anbefale hyppigere kontroller, for eksempel hver sjette måned.
Tau skal, som annet fallsikringsutstyr, være merket. Hvis det er merket med standarden EN 1981 så er det et semistatisk tau, og er det merket med EN 892 så er det et dynamisk tau.
Den ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring og trening i bruk av det utstyret og de metodene som han skal anvende på jobb. Dette er det arbeidsgivers ansvar å definere, basert på en risikovurdering av arbeidet som skal utføres. Den nye fallsikringsstandarden (prNS-9610) som er under utarbeidelse vil angi mer konkrete minimumskrav i forhold til innhold og varighet.
Det finnes i dag ikke andre krav enn at instruktøren skal ha kompetanse og ferdigheter nok til å kunne sikre at læringsmål som beskrevet i spørsmålet om kravet til opplæring i bruk av fallsikringsutstyr blir oppfylt for alle deltakere, samt at selve opplæringen skjer med et akseptabelt risikonivå. Den nye fallsikringsstandarden (prNS-9610) som er under utarbeidelse vil angi mer konkrete minimumskrav i forhold opplæring av instruktører.
AAK Safety holder ikke kurs for instruktører da de eneste instruktørene vi kan gå god for er de vi selv har rekruttert og utdannet internt. Når den nye fallsikringsstandarden (prNS-9610) trer i kraft vil vi tilby instruktøropplæring basert på standardens minimumskrav.
Arbeidsgiver skal sikre at det til enhver tid er en forsvarlig redningsberedskap for alle som beveger seg i høyden sikret med fallsikringsutstyr. Måten dette løses på skal ha samsvar med konklusjonene i risikokartlegging og -vurdering som ligger til grunn for arbeidet. En evt. redning av en bevisstløs person må kunne iverksettes umiddelbart.
NS-9600 – Arbeid i tau beskriver systemet tilkomstteknikk som baserer seg på bruk av tau. Alt arbeid med tau i petroleumsindustrien, på land og til havs, skal foregå med sertifisert personell og med full etterlevelse av alle standardens bestemmelser. For landbasert virksomhet har standarden, i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, status som en norm som alle aktører er ansvarlige for å legge seg så tett opptil som mulig, det er ikke et minimumskrav at personellet er sertifisert. Stadig flere oppdragsgivere på land krever likevel full etterlevelse og sertifisering etter standarden.
AAK Safety tilbyr rådgivning vedrørende arbeid i høyden for både store og små bedrifter. Enten dere er i oppstartsfasen, eller har holdt på i bransjen lenge, har vi lyst til å hjelpe dere med å få regelverk og rutiner implementert.
I 2012 utga Arbeidstilsynet, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Fellesforbundet et felles "God Praksis"-dokument for arbeid på tak. Her sier de blant annet følgende:
Hovedregel: Arbeid på tak over 2m skal foregå i henhold til risikovurdering, og om nødvendig SJA; Arbeid på tak skal sikres med rekkverk eller stillas; ​ Ved bratt tak eller stor høydeforskjell fra møne til takfot skal det i tillegg benyttes fallsikringsutstyr.
​Unntak: Lift kan benyttes i stedet for rekkverk og stillas;
Midlertidige, små arbeider som inspeksjon, reparasjon og vedlikehold kan sikres med fallsikringsutstyr alene dersom arbeidets totale omfang ikke overstiger 4 arbeidstimer. Unntaket gjelder ikke ved oppføring av nybygg, tilbygg eller påbygg.