Da Sigbjørn begynte å jobbe i master, var ikke sikkerhet i høyden særlig vektlagt. Det har han brukt mye av sin jobbkarriere på å endre.
– I praksis klatret vi opp og ned i over 50 meter totalt usikret. Vi hadde et enkelt støttebelte og en stropp vi slengte over toppen på masta da vi skulle utføre arbeid på toppen. På vei opp og på vei ned, hadde vi ingen sikring, minnes Sigbjørn.
Sigbjørn Dale
|
 |
Over 30 år i høyden
Da han startet i BKK for 32 år siden, handlet det om å spurte opp i masten, løse oppgaven og spurte ned igjen. I dag kan Sigbjørn Dale skilte med over 30 år i arbeid høyt oppe i master rundt om på Vestlandet. Han har også vært på jobb i Nuuk på Grønland for vedlikehold på master, der det blant annet var luftige oppdrag på verdens lengste fjordspenn med omtrent 5,4 kilometer lange kabler.
Han var over gjennomsnittet glad i å klatre, og synes egentlig ikke masteklatring uten sikring var noe problem i starten. Men han minnes spesielt en episode som satte en skikkelig støkk i ham.
– Det var noen skumle situasjoner hvor jeg hadde hjertet i halsen. Men jeg husker spesielt godt da jeg stod øverst i en betongmast med støttestroppen, og svingte meg rundt før jeg plutselig innså at stroppen ikke var på. Da fikk jeg meg en skikkelig støkk.
Mye flaks
Sigbjørn gikk e-verkslinja på skolen, men på den tiden var ikke riktig fallsikringsutstyr og fallsikring i fokus.
– Vi klatret betongmast i stolpesko. Da måtte vi lene oss bakover for å ikke skli, forteller Sigbjørn som bor på Dale utenfor Bergen, og jobber nå på master og linjer mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden.
– Det var mye cowboy-virksomhet, absolutt. Sikkerhet i høyden var ikke noe tema i bransjen på den tida. Det gikk jo heldigvis oftest bra, men det skjedde også dødsulykker, sier han ettertenksomt.
– Jeg var veldig klar over at hvis du bare har en sikring, så gjør du feil før eller siden. Det er ikke spørsmål om det skjer en ulykke, men når.
Et fallsikringskurs fra AAK Safety endret kulturen
Etter noen år begynte ting sakte, men sikkert å endre seg.
– På slutten av 90-tallet ble det bestemt internt at vi skulle begynne å dobbeltsikre oss med kroppssele og tau. AAK Safety ble valgt ut som kursleverandør, og en hyggelig mann kalt Stein Hugo Thorsen ville være med oss ut for å se hvordan vi klatret opp en 25 meter høy stålmast. Jeg klatra opp slik jeg brukte, og Thorsen stod sjokkert å så på.
– Jeg husker veldig godt at jeg ble oppriktig overraska over at han; en uredd, dyktig og tøff fjellklatrer, skulle være så opphengt i om vi var sikra i ei mast. Men jeg skjønte at han mente det, og jeg fikk et nytt syn på fjellklatrere. Det gikk opp for meg at de hadde sikkerhet i ryggraden både i fjellet og på jobb.
Masteklatrerne i BKK deltok på adkomst- og fallsikringskurs med AAK Safety over tre dager, der mantraet var å alltid ha en redningsplan og alltid være dobbeltsikret både på vei opp og ned igjen. Det endret Sigbjørns arbeidshverdag for alltid.
– Underveis i kurset bestemte jeg meg for å være dobbeltsikra på jobb i høyden. Alltid.
Møtt med skepsis
Og det løftet har han nå holdt på i snart 30 år. Selv om det i starten ble møtt med skepsis.
– Mange kolleger synes det var rart. Og det var få andre som brukte dobbeltsikring, men de latet som når folk kom for å sjekke, ler Sigbjørn. – Men jeg synes det var inspirerende. Jeg testet tau og teknikker overalt både på jobb og på fritiden etter kurset med AAK.
En liten stund etter de hadde vært på kurs, skulle noen av masteklatrerne i BKK på befaring på en 300 kilovolt-mast.
– Vi hadde med oss 30 meter lange tau på over 40 meter høye master. Jeg stilte spørsmål om hvordan vi skulle løse det, da kom det forslag om å fire så langt det går, kappe tauet og hoppe ned de siste meterne, smiler Sigbjørn litt oppgitt.
Han hadde alltid vært god til å klatre og løste oppgavene raskt. Men han opplevde å bli sett på med nye øyne etter at han begynte å dobbeltsikre seg.
– En gang skulle jeg ha med et rør opp i masta, og det gikk litt sent opp med dobbeltsikring. Da kom det en annen som tok røret og klatret opp forbi meg – uten sikring. Fra å være en god og rask klatrer, ble jeg en sinke, fordi dobbeltsikringer tok litt lengre tid. Det var vanskelig å stå i. Jeg følte at enten måtte jeg være dobbeltsikret eller så måtte jeg gå tilbake til å være cowboy selv. Valget var enkelt. Og det var jo en del ting vi løste kjappere med tau også.
Gode sikkerhetstiltak i masta redder liv
Han har mange opplevelser som bekrefter at valget hans uten tvil var det beste.
– Jeg husker en gang jeg og en kollega stod i en stige 30 meter over bakken og stigen knakk. Men vi var selvsagt sikret og mistet ingenting. Vi ble bare veldig overrasket over hva som skjedde, og glad for at vi var godt sikret.
– Vi har hatt flere hendelser der vi har reddet liv på grunn av gode sikkerhetstiltak. Arbeidsgiveren vår sa til en kollega at nå sikrer du deg eller så finner du deg en ny jobb. Bare noen uker etter fikk han et verktøy i hodet, mistet både tenner og grepet. Men han var heldigvis sikret og hang i selen. Da skjønte han det.
Drillet kollegene sine
Etter hvert endret holdningene seg både internt og ute i bransjen generelt. Sigbjørns interesse og engasjement for sikkert arbeid i høyden ble lagt merke til, og han ble spurt om å ha årlig øvelse med klatrerne i BKK. Etter nok et kurs med Stein Hugo hvor Sigbjørn hadde en assistentrolle, var han klar.
– Jeg var oppgitt fordi folk ikke fikk til redning på de første kursene. De greide ikke å berge hverandre, rett og slett. Derfor lagde jeg i tett samarbeid med AAK Safety realistiske og kompliserte oppgaver de ble drillet i. Både praktisk og teoretisk. Så skiftet kulturen etter hvert. Folk klarte øvelsen på første forsøk da de kom på øvelse. Det er jo sånn det skal være! Det gikk fra at folk ikke sikret seg til at det ble kult å gjøre det, og folk ristet på hodet hvis du ikke gjorde det slik du skulle.
Støtte og kompetanse fra AAK Safety
Han er glad for støtten han har fått fra AAK Safety opp gjennom årene.
– Folka i AAK Safety er dyktige og har alltid hatt stort engasjement. Sikkerhetsfilosofien deres har gjennomsyret alle kurs og alt samarbeid jeg har hatt med dem. Jeg har brukt dem som rådgivere, og har stor tillit til deres kompetanse.
– Hvordan vil du beskrive bransjen i dag?
– I miljøet som jobber med de store kraftlinjene i BKK har det vært gode rutiner og holdninger i mange år. Her er det nå detaljer i fokus, og våre nærmeste ledere brenner for sikkerhet på samme måte som oss. Og det er veldig bra! Vi gjør nok også feil fortsatt og ting er ikke perfekte, men vi prøver og vi diskuterer detaljer hele tiden. Dobbeltsikring er alltid en selvfølge, det diskuterer vi aldri lenger.
Fortsatt forbedringspotensial
Sigbjørn mener at bransjen generelt har mye å gå på.
– Ting har blitt bedre, men det er fortsatt en del dårlig sikkerhetskultur i bransjen. Jobben er absolutt ikke over. Men jeg møter stadig flere som prøver å snu trenden i sin bedrift, det er bra.
Sikkerhetskulturen må inn på ledernivå, sier Sigbjørn engasjert.
– Ledelsen og HMS-personell bør få god opplæring. Fallsikring er faktisk ganske vanskelig. Det er ikke noe man kan lese seg til, og det finnes ikke kun ett fasitsvar. Har du god kompetanse, kan du løse problemet på ulike måter.
Prissatt engasjement
Sigbjørn forteller med et levende engasjement, og et høyt kunnskapsnivå. Dette har blitt lagt merke til, også utenfor BKK. I 2024 fikk han Høydekonferansens HMS-pris, en prestisjefylt utmerkelse som anerkjenner fremragende innsats innen helse, miljø og sikkerhet i høyderelaterte bransjer.
– Det føltes litt uvirkelig. Det er ganske få som har fått den, og jeg vet jo hvem alle er. Det er guruer, organisasjoner og personer jeg har stor respekt for. Så kommer jeg og får den. Det føltes kanskje ikke fortjent, men jeg kjenner jo til dem som avgjør det og de er ikke tosker. Jeg er ydmyk, og det tror jeg vi må være for å bli bedre. Og jeg er åpen for innspill. På Høydekonferansen har jeg lært mye, og jeg har deltatt på de fleste konferansene siden starten. Det er en fin møteplass for å snakke med andre med samme engasjement, for å dele erfaringer og lære av hverandre.
Kompetansedeling ligger naturlig for Sigbjørn, som også har bidratt i arbeidet med standardene NS 9600 og nå sist NS 9610.
– Jeg brenner for at folk skal komme trygt hjem fra jobb. Hvis 200 folk klatrer med kun én sikring, er det ikke spørsmål om det skjer dødsulykke – men når. Jeg er interessert i dette fra et systemperspektiv, og ønsker at alle skal nå et visst kompetansenivå.
– Skal du forandre hele verden eller skal du sikre deg? Det enkleste er å sikre seg, sier Sigbjørn overbevisende og smilende.
Ofte stilte spørsmål om fallsikring i master:
-
Hvorfor brukes dobbeltsikring ved masteklatring?
Dobbeltsikring brukes for å redusere risikoen for fall. Ved å benytte to uavhengige sikringssystemer samtidig opprettholdes sikkerheten selv om ett system svikter eller brukes feil. Dette gir en mer robust løsning og reduserer avhengigheten av menneskelige feil.
-
Hvilke standarder gjelder for fallsikring ved arbeid i høyden?
Arbeid i høyden reguleres av lover, forskrifter og standarder. For fallsikringsarbeid i Norge er NS 9610 en sentral standard som stiller krav til planlegging, opplæring, utstyr, redning og utførelse av arbeidet.
-
Hvorfor er det viktig med en redningsplan ved arbeid i høyden?
Dersom en ulykke skjer, må redningen kunne gjennomføres umiddelbart. En redningsplan beskriver hvordan dette skal gjøres, hvem som gjør hva og hvilket utstyr som skal brukes. God planlegging og trening kan være avgjørende når sekunder teller.